torsdag 11. september 2014

Frøken Dårlig Samvittighet og herr Dårlig Unnskyldning

I dag trengte jeg ekstra kaffe om morgenen, faktisk kjøpte jeg meg en dobbel kaffe latte på vei til jobb, noe jeg aaaaldri pleier å gjøre. Og grunnen er enkel, jeg er så trøtt at jeg må ha kaffen bare for å fungere sånn noenlunde.  Det ble for seint i går kveld, altfor seint. Jeg satt og så flere episoder av både "True Blood" og "The Leftovers", og jeg klarte rett og slett ikke å legge nettbrettet fra meg.
 
Jeg vet at jeg ikke vil fungere på topp i dag, verken med jobben eller med familien. Og jeg vet det er min egen skyld. Og gjett hvem som kommer på besøk? Frøken Dårlig Samvittighet, så klart.  
 

"Ambivalens"
Når Frøken Dårlig Samvittighet kommer på døra, vet jeg at jeg har en klam dag i vente. Hun sniker seg inn om jeg vil det eller ikke, hun stikker meg med halvkvedede viser om bør og skal, og hun er ikke lett å få ut døra igjen. Hun er flink til å minne meg på hvor viktig det er at jeg er en god rollemodell for ungene mine. Hvem vil ikke ha en hverdag fylt med glede, overskudd, humor, mestring, gode rutiner, kos og så videre? Hun minner meg også på hvor viktig det er å gjøre en god jobb og være et effektivt og samfunnsnyttig menneske. Hvem vil ikke det? Frøken Dårlig Samvittighet forteller meg at jeg ikke strekker til, at jeg sliter både med å ta tak i ting, både hjemme og på jobb, og at det siste jeg må gjøre er å sitte å glo på TV-serier til langt på natt.
 
Hun har så rett på så mange måter, så klart. Og det hjelper ikke å mumle at jeg følte at jeg måtte sitte og glo på disse seriene i går kveld, fordi jeg var så sliten, og jeg trengte å roe ned og få litt alenetid for meg selv om kvelden. Det hjelper ikke å si at Lille Trassige Ramp hvisket meg i øret at jeg fortjente det. Frøken Dårlig Samvittighet hører ikke på sånt, da må jeg heller snakke med unge herr Dårlig Unnskyldning, men han slipper ikke til i dag.



 
Jeg leste en kronikk som dukket opp på facebook i går, "Fra sykemeldt småbarnsmor". Den handlet litt om sånt som jeg får dårlig samvittighet av. Om det å ikke strekke til og om å møte Veggen på en mer snikende måte enn med et høyt smell.
 
Og jeg lurer litt på hvor mye mer energi jeg hadde hatt, hvis jeg hadde turt å gi frøken Dårlig Samvittighet et skikkelig tupp i ræva så hun føyk ut døra? Det lurer jeg på. Men om jeg klarer å gjøre det, vel, det er en helt annen sak.

Fru Snusfornuft sniker seg inn og har noen tips på veien, da, kanskje de kan hjelpe:
  • Vær litt i forkant og planlegg uka som kommer. Planlegg situasjoner du vet stresser (sånn som morgenene, for eksempel).  
  • Sett av tid (20 minutter) til å bevisst gjøre noe sammen med ungene. Det er ikke mye, men det gjør deg bevisst på å være mer tilstede.
  • Ta deg tid til alenetid (gjerne annet enn å glo på en skjerm).
Høres veldig fornuftig ut, dette, som alt Fru Snusfornuft kommer med. Og hvis det kan holde Frøken Dårlig Samvittighet på avstand, prøver jeg det gjerne ut!

:D
 
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.