mandag 18. august 2014

Herlig dokumentar: Flink pike (2014)

0Denne må dere se!

Jeg har dessverre ikke hatt sjans til å se annet enn et par barnefilmer på filmfestivalen her i Haugesund i år, men i ettermiddag fikk jeg virkelig se en film som satte spor: I kveld var det nemlig urpremiere på "Flink pike", av den prisbelønte reggisøren Solveig Melkeraaen. Filmen omtales som "en feelgoodfilm om depresjon", og det er i grunnen en god beskrivelse. Her er litt fra Solveig Melkeraaen selv: 

Jeg har vært vant til å klare alt, men så en dag sier det stopp. Jeg blir innlagt på akuttpsykiatrisk med diagnosen alvorlig depresjon. Elektrosjokkbehandling blir redningen. Jeg får livet mitt tilbake, men "flinkismønstrene" sitter i ryggmargen. Vil jeg miste alt igjen? Flink Pike er en dokumentar om meg og min familie. En film om å være perfekt og uperfekt, om kontroll og tap av kontroll, om angst for angsten, og om å le når det alt er svart. Som broren min sier før mitt første elektrosjokk: "Det blir en pangstart på helga!".

Denne filmen hadde jeg lyst til å se av flere grunner. Den ene var kanskje fordi jeg kjenner meg godt igjen i dette med å ta på seg for mye og til slutt ikke klare alt, i dette å grave seg ned i negative tanker. Den andre var det at jeg jobber med mennesker og møter mennesker som er deprimerte, og dette virket som det var en viktig film å se. Den tredje... vel, jeg er nysgjerrig på mennesket, jeg liker å høre og se andres historier og jeg var klar for en opplevelse. Og det fikk jeg!

"Flink pike" er en dokumentar av, men også om, Solveig Melkeraaen. Det er altså en høyst personlig dokumentar som skildrer hennes, og hennes nærmestes,  utfordringer i møtet med depresjonen hennes. Vi får se hvordan behandling med elektrosjokk til slutt blir det eneste som kan hjelpe Solveig ut av det tunge mørket. Likevel er filmen langt fra dyster, den har flere humoristiske, personlige innslag. Og det det som er så deilig med denne dokumentaren, den er så raus, menneskelig, og nær! Og det er utrolig rørende å se hvordan de nærmeste bryr seg om Solveig og gjør alt de kan, for å hjelpe. I tillegg til det er filmen viktig, fordi den viser oss som jobber med mennesker, hvordan det er å "være i den andre stolen", og den er viktig fordi den ufarliggjør ECT-behandlingen, som nok har blitt sett på som "skummel" for folk flest. Ikke minst er den også viktig, fordi den viser at det er høyst menneskelig og slett ikke så uvanlig å slite med noe psykisk. 

Jeg anbefaler virkelig denne filmen til alle!

2 kommentarer:

  1. helt enig i det du skriver og tror mange skulle lest dette og sett filmen :)

    SvarSlett
  2. Det var hyggelig å høre! Ja, jeg kan virkelig anbefale denne!

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.