onsdag 24. april 2013

Tida flyr, bloggen dør en stille død, og jeg bør takke for meg...

Jeg trodde kanskje blogging var noe for meg, men det er det tydeligvis ikke. Plutselig har det gått lang, lang tid siden siste blogginnlegg, og jeg har ikke en gang savnet det.
Livet har mest handlet om jobb og familie i det siste, jeg begynner å få bedre selvtillit på jobben igjen, og kjenner at jeg bidrar med mye bra. Samtidig merker jeg at jeg har mer overskudd hjemme enn tidligere, også. Og det gjør at alt går så mye greiere med ungene. Vi har snille unger vi, altså, men det er veldig greit å slippe alle de små kampene når de skal legges eller kles på eller ditt eller datt.

Livet handler mest om jobb og familie for tida

Minstemann på seksten måneder går og går og går (det er ikke så lenge siden han slapp taket), og er generelt sett en solstråle. Han leker og utforsker og prater og prater og det kommer flere og flere ord. Veldig artig, den alderen! Jenta vår på fem er lidenskapelig opptatt av å lese, skrive og telle, tegne og setter stadig i gang med morsomme hobbyprosjekter. Til påske hadde vi en storproduksjon av påskepynt som jeg aldri har sett maken til. Herlig!


Bortsett fra alt dette, har jeg brukt mye tid på å lese gode bøker, se filmer og serier på Nettflix og nett-tv, og lage fotoalbum til eldstejenta. Mannen min og jeg har ikke så mye tid til å være kjærester (gå ut på kino eller ut og spise), men vi har det godt sammen. Det vi har funker, rett og slett. Ellers ruller bare livet videre, og det er ikke så mye mer å si om det.

Men bloggingen... Den er det jo skralt med. 

Jeg burde kanskje visst at det kom til å bli sånn, da.  Jeg har de siste årene hatt det med å sette i gang med nye, spennende prosjekter, være lidenskapelig (manisk) opptatt av det i en periode, og så glemmer jeg det helt. Sånn har det vært med Facebook, forum, slektsforskning, fotoalbum, slankeopplegg, Nettflix, hobbyer, ja, alt mulig.

Før jeg fikk unger, Da Jeg Skrev Bøker, var det stort sett det jeg holdt på med. Jeg skrev før jobb og etter jobb, jeg skrev hver ledige stund, og jeg klarte å bli ferdig med det, til og med. Nå når jeg ikke helt klarer å finne roen til å skrive, tror jeg at jeg nærmest kanaliserer kreativiteten inn i alle disse forskjellige midlertidige prosjektene. Men siden jeg ikke egentlig har den store drivkraften til å fortsette, så blir det brått slutt. Akkurat som det ble i denne bloggen.

Nå lurer jeg på hvordan jeg kan legge livet til rette sånn at jeg klarer å skrive mer, bruke kreativiteten til noe meningsfylt, og kanskje tjene noen penger på det, i stedet for å sette i gang med nye, ganske meningsløse prosjekter. Jeg har for eksempel et spennende bokutkast i skuffen, eller rettere sagt på pc-en, som jeg absolutt kan sette tennene i. Rettere sagt, det er på høy tid at jeg gjør det! Jeg må bare finne motivasjonen til å unngå sofaen når ungene endelig er i seng om kvelden… Jeg skal nok få det til. Så lenge jeg ikke roter meg borti andre, nye døgnflueprosjekter!
Kanskje får jeg utgitt noe igjen en dag. For første gang på 6-7 år! Det hadde vært noe, det!
Men denne bloggen har nok utspilt sin rolle. Jeg må vel bare innse det: Det er slutt. Det var gøy så lenge det sto på, og jeg likte å skrive om ditt og datt, og det var kjekt å liste opp bøker og filmer og slikt, og å kikke innom andre blogger, men... Men det krever for mye. Tida strekker rett og slett ikke til. Ikke nå. Kanskje jeg kan ta bloggingen opp igjen når jeg blir pensjonist!
Jeg lar innleggene stå her ei stund til, da, før jeg sletter bloggen helt. Noen av listene jeg har laget er jo kjekke å ha, og noen av innleggene har nærmest vært dagbokinnlegg, og kan være morsomme å finne igjen senere. Jeg må bare finne ut hvor og hvordan jeg kan lagre det hele.
Til alle som har vært innom: Takk for titten, det var kjekt at dere tok dere tid til det! Kanskje hører dere fra meg i en helt annen sammenheng senere! Klemmmm.

2 kommentarer:

  1. Synd å høre at du "legger inn årene", det har vært hyggelig lesning. Du må ikke gi deg med skrivingen, og heller være litt tålmodig når det gjelder tiden og overskuddet til det :)

    Det kommer av seg selv når ungene blir littegrann eldre. Nå har jeg ikke utgitt noe selv, men jeg er på mange måter litt lik slik du skildrer deg selv i innlegget over. Og jeg fikk tilbake overskudd og lyst til å gjøre noe for meg selv da yngstemann begynte på skole. Ja, det er travelt det også - og aktivitetene på ettermiddag og tidlig kveld tar sin tid det også, men det blir på en helt annen måte. Man får plutselig behov for å være en annen enn bare mamma og kone.
    Så jeg anbefaler deg å ta vare på bloggen, om enn kun i arkivform eller at du tar ut tekstene - hvem vet om du kan bruke det i en bok en gang?

    Uansett ønsker jeg deg lykke til videre med både forfatterskap, familie, jobb og annet!

    SvarSlett
  2. Takk, så kjekt å høre at det har vært hyggelig lesning! Jeg må vel innrømme at jeg angret litt, rett etter at jeg postet dette innlegget. Det har jo vært kjekt å blogge, også! Det er på en måte her jeg har tatt meg tid til meg selv og mine interesser.

    Kanskje jeg ikke skal avskrive bloggen helt, likevel? Det er jo lov å ombestemme seg! Jeg vet ikke. Men jeg vet i alle fall at jeg ikke kan sette for store mål for meg selv, men heller skrive når jeg har tid og lyst.

    Vi får se hva framtida bringer! Tusen takk for lykkeønskingen, de varmer godt. Lykke til videre til deg også!

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.