søndag 28. april 2013

Helt ærlig!

Jeg må bare berømme herlige og ærlige mammablogger som duherligetid og Det ekke så farlig. Og helt sikkert flere andre. Det er så utrolig befriende å lese om mammaer som bakser og strever og tuller og tøyser og ler og har masse humor. De klarer virkelig å lene seg tilbake og sette pris på galskapen i det travle familielivet. Og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i mye av det de skriver... jeg ler meg skakk!
 
 
Stilen her hjemme kan i beste fall kalles eklektisk...
Når jeg ser på de få innleggene jeg selv har laget om familien min - så må jeg vel innrømme at de er ganske preget av bekymringer, frustrasjoner og store vyer. Når ble jeg så gravalvorlig, egentlig? Ett eller annet sted på veien fra min (måtelig) gale ungdom har jeg latt meg bli påvirket av de tilsynelatende plettfrie hjemmene og perfekte mammaene i omgangskretsen. Og jeg har strevd og bakset for å prøve på å få alt like plettfritt og perfekt. Jeg tror jeg har visst ganske lenge nå at det er en tapt sak. Mannen min og jeg har verken motivasjonen eller særlig evne til å få det til. Jeg kommer aldri til å bli en av dem som pusser opp og innreder huset i en gjennomført stil, støvsuger daglig eller baker boller annenhver dag. For å si det sånn, stilen her hjemmet kan i beste fall kalles eklektisk, i verste fall white trash, vi støvsuger altfor sjelden og rotet har en tendens til å samle seg i hjørner både her og der, og vi baker kanskje en gang i året, og gjerne rett før jul...
 
Det gir meg egentlig litt dårlig samvittighet å tenke på det. Og det er ganske betegnende. Jeg er nemlig en av dem som fort får dårlig samvittighet for både det ene og det andre. Jeg får dårlig samvittighet for jobben når jeg prioriterer ungene, og får dårlig samvittighet for ungene når jeg prioriterer jobben.. Jeg syns jeg er flink når jeg iblant klarer å hente ungene før 4 i barnehagen, samtidig som jeg da får dårlig samvittighet fordi jeg går tidligere fra jobb... Snakk om galskap! Men sånn er det. Den dårlige samvittigheten ligger som en klam sky over meg, ganske ofte. Og da er det ikke så lett å huske at det kan være ganske mye humor med det hele!
 
Tulla og Minsten i farta på lekeplassen - mye moro der!
Blogger som Det ekke så farlig og duherligetid har fått meg til å le og le og le, og de har begge inspirert meg til å slakke av litt på kravene, stoppe opp litt oftere og være glad for det vi har! Kanskje jeg selv også kan lette på gravalvoret litt iblant (det er ikke lett, jeg er sjelden frivillig morsom). Om ikke annet, slipper den dårlige samvittigheten taket, i alle fall et lite øyeblikk. Det er ikke verst, bare det!
 
Jammen tror jeg de to gullene våre har det best når mamma slapper av litt, også!
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.