torsdag 3. januar 2013

Løvetannsang, Hilde Hagerup

Jeg fikk Hilde Hagerups "Løvetannsang" av en jeg jobbet med for et par år siden, men den har dessverre stått i bokhylla på kontoret siden da. I går la jeg merke til den lille boka sammen med fagbøkene og permene, og ble nysgjerrig. Kanskje hadde det også noe å si at jeg er med i "Off the Shelf"-utfordringen, for jeg tok med meg boka hjem og begynte å lese med en gang jeg fikk sjansen.

"Løvetannsang" er en ungdomsroman. Hovedpersonen er tøffe Gerd Anette Larsen, jenta som ingen liker, som har en litt sur tone og som verken er spesielt pen, flink eller hyggelig. Hun bor sammen med mora og søstera Siv. Faren, som hun hadde et nært forhold til, døde på sjøen for noen år siden. Mora har etter ulykken distansert seg fra døtrene, utslitt av sorgen og det harde arbeidet med å forsørge familien. Gerds storesøster Siv var med i båten den dagen faren døde, og har siden gått omkring i sin egen verden og sunget – høyt og på de mest upassende tidspunkter.
Gerd har ei venninne, den engstelige og småreligiøse  Kajsa, men en dag dukker det opp ei ny jente som heter Maja, og det virker som at hun kaprer Kajsa første dag. Dessuten har Maja en bror som får et forhold til storesøster Siv. Dette blir vanskelig for Gerd, som fremdeles savner faren og føler seg alene og forlatt. Selv om hun er tøff på utsiden, kommer det tydelig fram at hun sliter. Vi får både ta del i Gerds bearbeiding av sorgen etter farens bortgang, og den ubarmhjertige maktkampen mellom de tre jentene Gerd, Kajsa og Maja, der målet er å vinne én av de andre jentenes gunst og fryse den tredje ut.

Innholdsmessig er nok "Løvetannsang" relativt vanlig som ungdomsroman. Imidlertid klarer forfatteren å formidle de tradisjonelle temaene på en elegant måte. Skildringen av karakterene, og da spesielt Gerd, er nyanserte og ekte. Vi får se hennes mørkeste sider og grusomste handlinger, og likevel forstår vi hva som driver henne og det er ikke vanskelig å sympatisere med henne. Det er to karakterer jeg sliter litt med, merker jeg, og det er mora og farmora. Mora, fordi hun så tydelig og gjennomført favoriserer storesøstera, og nærmest bekrefter Gerds spørsmål om det hadde vært bedre om hun bare hadde hatt ett barn.. Jeg har vanskelig for å se at en stort sett oppegående mor kan møte et så sårt spørsmål på denne måten (men kanskje jeg er naiv). Farmora er vanskelig å forstå fordi hun er så gjennomført ond. Hvordan kan hun ha fått til å oppdra en såpass oppegående mann som Gerds og Sivs pappa når hun er så ondskapsfull? Det eneste som kan forklare det hele, må være en kombinasjon av sorg over sønnen, forstokket religiøsitet og muligens senilitet. Jeg merker at jeg gjerne skulle hatt noe som forklarte atferden til både mora og farmora mer. Men bortsett fra det, er karakterene jamnt over godt og nyansert skildret.

"Løvetannsang" er ei engasjerende bok, og det er rørende å lese om Gerds personlige kamp. Samtidig er dette også ei spennende bok. Den bygges fint opp til et høydepunkt, og boka har flere gåter og underlige episoder som ikke blir fullt forklart før mot sluttten. Dette er altså ei god barne- og ungdomsbok, men voksne kan helt klart også lese den. Jeg gir den en femmer på terningen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.