fredag 11. januar 2013

Genesis, av Bernard Beckett


Denne engasjerende og tankevekkende boka fant mannen min superbillig på salg forleden, men det ble visst jeg som raste gjennom den først.
 
Handlingen foregår i Øyrepublikken, som er isolert fra resten av verden.  Det går mot slutten av det 21. århundret, og resten av verden har gått ad undas på grunn av pest og kriger. Innbyggerne i Republikken har overlevd, men er slett ikke fri. De blir gentestet og tildelt passende samfunnsoppgaver fra fødselen, og vokser opp uten foreldre. Alle som kommer flyktende til øya blir "terminert". Alt er under kontroll, helt til Adam Forde redder en jente opp fra sjøen. Flere år senere skal Anaximander ha eksamen om livet til legenden Adam Forde som levde fra 2058 til 2077.

Vi følger hovedsaklig Anaximander og hennes eksamenssituasjon i denne boka, men får gjennom eksaminasjonen gradvis mer innsikt om hva som skjedde med legenden Adam Forde - og republikken.
 
Jeg likte denne boka veldig godt. Jeg har sansen for finurlig science fiction, og selv om andre bøker har vært innom lignende tematikk før, syns jeg dette var gjort på en snedig måte. Store deler av teksten er bygd opp av dialoger, og disse dialogene er velskrevne, nøyaktig formulerte og beksriver karakterene og dynamikken mellom dem. Samtidig skjuler samtalene nok til at den sparer en overraskelse til slutt. Vel, nesten til slutt, da, jeg gjettet det da jeg var omtrent halvveis. Noen overraskelser er bare for vanskelig å skjule.
 


Boka tok meg en kveld å lese, men nå har det gått et par dager, og jeg tenker på den innimellom fortsatt. Det er kanskje fordi den handler om de store spørsmålene. Hva er et menneske, for eksempel? Hva er en tanke?  Nettopp på grunn av de filosofiske delene av boka, kan den være like interessant for voksne som for ungdommer (boka var opprinnelig markedsført som ungdomsbok). Samtidig tenker jeg at denne boka kanskje tar litt for lett på disse spørsmålene, den kunne fint brukt mer tid på dem.
 
Forfatteren har en interessant bruk av navn, forresten. For det første heter jo boka Genesis (skapelsesberetningen), noe som kan være litt uforståelig i begynnelsen av boka, men som bør være selvsagt når du legger den fra deg. Det at boka har både en Adam og Eva burde jo få tannhjulene til å snurre litt i de fleste hjerner. Men i tillegg til disse navnene, har vi Platon, Aristoteles og Perikles, og Anaximander vil inn på Akademiet. Alt dette er jo tydelige referanser til de gamle filosofene. Noen vil kanskje si at dette er misbruk av navnene, men det er nå ganske snedig måte å få fram at en her vil ta opp de store filosofiske spørsmålene.
 
Totalt sett hadde jeg en god leseopplevelse med denne boka og opplevde at jeg lærte noe. Jeg kan anbefale denne boka uten store forbehold, spesielt hvis du ikke avskrekkes av å lese framtidsvisjoner. Fem på terningen!



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.