torsdag 10. januar 2013

Ambivalens

Jeg har mange fæle uvaner, noen store og noen litt mindre. Den største uvanen kan vel samles under begrepet "dårlig kosthold og livsstil". Jeg spiser mye feil, og sitter stort sett på rumpa hele dagen. Og det vises jo både på vekta og helsa. Dette er jeg jo fullstendig klar over at jeg burde ha gjort noe med.

Noen sier det er enkelt, noen sier det er umulig.

På en måte er begge utsagnene like sanne. Det som er sikkert er at det ikke finnes noen oppskrift som gjelder for alle. Jeg tror at min aller, aller største fiende når det gjelder å endre på ting, er ambivalensen.


Vel, først må jeg orke å se at jeg har et problem, jeg er ganske flink til å fortrenge alt som er ubehagelig. Litt fordi jeg ikke vil tenke på det, og litt fordi jeg har mistet troen på at jeg klarer å gjøre noe med det.  Bort med det! tenker jeg, kanskje. Tror heller jeg leser ei god bok. Eller kanskje jeg skal se litt på TV? Men innimellom får jeg små glimt av sannheten. Jeg vet at jeg bør endre livsstil. Jeg kan jo ikke fortsette sånn! tenker jeg. Jeg må gjøre noe. Men så er det sånn da, at i neste øyeblikk er jeg like usikker igjen. Orker jeg virkelig dette? Det er jo så greit å bare la det skure å gå! Og hvordan skal jeg få tid til å gjøre alle endringene, når jeg har full jobb, unger og alt mulig annet å tenke på? Og hvordan skal jeg få tid til å trene?

Det, mine venner, er ambivalens. Når en både vil og ikke vil fortsette med sine vaner, og både vil og ikke vil forandre.

Det er i grunnen der jeg er akkurat nå, midt i ambivalens-suppa. Jeg opplever meg splittet og usikker. De forandringsforsøk jeg gjør, blir ofte svært så halvhjertede og kortvarige. Jeg vingler mellom å ville forandre meg og bare kjenne at jeg ikke orker.

Men jeg vet jo egentlig hva veien videre er. Jeg må veie for og mot, ta ansvaret, og bestemme meg. Det å fortsette som før er ikke et reelt valg, det er i alle fall ikke et valg jeg kommer til å kunne leve med lenge. Så jeg vet at forandring er det rette valget. Og så må jeg jo faktisk gjøre det, også. Fjerne fristelsene, lage sunn og god mat, komme meg ut på trening og aktiviteter. Det høres jo ganske enkelt ut.

Er det virkelig så enkelt?

Akkurat nå, når jeg står midt i ambivalens-suppa og koker, skulle jeg gjerne både hatt en hushjelp, barnevakt og personlig trener, kjenner jeg... Da hadde det virkelig vært enkelt, da.

Men det er vel ambivalensen som snakker, så klart.

2 kommentarer:

  1. Ikke skjønner jeg åssen du klarer å stenge ute de utallige oppfordringene som er over alt (i aviser, blader, på TV, mener jeg, og sikker der ute mellom mennesker også) om å "forbedre" eller "forandre" livsstilen sin (tilsynelatende med vekt på helse, men under overflaten ligger jo budkapet om at man bare er bra nok når man er tynn nok og lurer...) - men på en måte så er det jo bra at du klarer det. Ellers kjenner jeg flere arbeidende/studerende småbarnsmødre som har det som deg, og det er ikke enkelt å få tid nei...
    -Hilde

    SvarSlett
  2. Kan vel strengt tatt ikke si at jeg klarer å stenge det ute! Jeg har gjort flere forsøk på endringer tidligere, og er pent nødt til å prøve igjen, hvis jeg har tenkt å leve noen år.. Og for meg er det helt klart helsa det er snakk om! Men jeg er god på fortrengning for tida, da, og vil helst ikke tenke på det.. ;)

    Dette innlegget var vel på en måte min kommentar til Kari Jaquessons jevnlige utspill der hun forsøker å terge på seg alle som sliter med vekt, slanking og helse ved å si at det bare er å ta seg sammen. Eller om det var den dama (husker ikke hva hun het), med au pair og personlig trener, som sa noe om at norske mødre trener for lite... Egentlig har de jo rett, begge to! Det er bare det at de glemmer at vi mennesker ikke er så rasjonelle i alt vi gjør. Vi utsetter og prokrastinerer og fortrenger og vil helst fortsette i status quo, uansett hvor ille det er. Og da er det ikke så enkelt, plutselig!

    SvarSlett

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.