søndag 9. desember 2012

2. søndag i advent - Utakknemlige unger...

En liten advarsel: I dag kommer jeg til å høres ut som ei kjerring, ei litt småbitter kjerring. Det er også sånn jeg føler meg, akkurat nå. Og jeg begynner sånn som bitre kjerringer og gubber begynner: Da vi var små, lærte vi å bli glad for små ting. Vi satte pris på bildet i julekalenderen, eller den lille plastdingsen vi fikk. Vi takket pent for sokkene eller såpa vi fikk til jul eller bursdag (selv om vi innerst inne kanskje hadde håpet på noe kjekkere). Foreldrene våre hadde mange verdier som vi ikke fører videre, og godt er vel kanskje det. Autoritære foreldrestiler som gir ris på rumpa er vel ikke akkurat dagens ideal. Men verdien av å være en tydelig voksen, og kreve alminnelig høflighet fra ungene, vel, det er en verdi som jeg ønsker å ta tilbake!
 
Tulla var ikke fornøyd med å få julsåpe i kalenderen denne søndagen, heller. Forrige helg var det litt morsomt, og bare bittelitt irriterende, da hun sa at "såpe i kalenderen e ikkje kult, mamma". Nå kjenner jeg forargelsen begynner å røre kraftig på seg når hun klager. Ja, hun ikke bare klager, hun er skikkelig skuffa og lei seg! "Mamma! Jeg fikk jo akkurat sånn såpe i fjor! Du kan jo ikke ha sånne ting i kalenderen, som vi har fra før!". Jeg hadde et svært så umodent øyeblikk og svarte: "Jo, og hvis du ikke liker deg jeg lager, kan vi bare ta vekk hele kalenderen!". Huff. Jeg vet jeg tar det for personlig, men her har jeg strevd og styrt, Tulla aner ikke hvor mange timer jeg har brukt på å planlegge, kjøpe og pakke inn pakker til kalenderen... Jeg må jo ærlig innrømme at jeg ikke har så lyst til å fortsette  med det, akkurat nå.
 
Okei. Til Tullas forsvar: Hun er jo bare 5 år. Hva kan en forvente av ei sånn lita frøken? Tja, en kan i alle fall forvente at hun ikke kaster seg på gulvet og protesterer, og det gjorde hun heldigvis ikke!!! Men hun ble skuffet.
 
Jeg er bare så redd for at vi har skapt et lite "monster", som bare vil kreve og kreve, og være misfornøyd med alt som ikke er hipt eller kult nok. Har vi gitt henne for mange leker, for mange ting? Har vi vært for ettergivende og for lite strenge? Vi er kanskje ikke alene om å ha gått i denne fella. Vi som er foreldre i dag, er nok for "snille" og ettergivende iblant. Vi ønsker oss glade og fornøyde barn, men får i stedet små prinser og prinsesser som ikke lærer å ta hensyn til andre. Jeg tenker med gru på julaften, og håper at frøkna vår klarer å takke pent for gaver, uansett hva hun får. Besteforeldrene kommer til å rynke kraftig på nesa hvis hun ikke viser et minimum av folkeskikk... huff.
 
Nå er Tulla i alle fall advart om at hun får to slike såper til i kalenderen, om hun vil det eller ikke. Kanskje blir det lettere når hun er forberedt. Og jeg har forsøkt å si at det er tanken som teller. Det går vel noen år før hun klarer å se det poenget...
 
Jeg har egentlig ikke lyst til å å gi Tulla julekalender i det hele tatt neste år, akkurat nå, men det er jo bare fordi jeg selv er skuffet. Imidlertid tenker jeg at vi bare kjøper en ferdig kalender, kanskje en billig sjokoladekalender. Men hvis vi skal ta mer tak i dette med at Tulla ikke blir glad for ting som hun får, burde vi kanskje heller satse på aktivitetskalender. Vi får se. Jeg har tenkt på det flere år, uten at jeg har fått meg til å gjennomføre det. Jeg var redd Tulla skulle bli skuffet.. Hah!
 
Uansett. Nå får svelge min egen skuffelse, det er jo ikke akkurat verdens undergang, dette. Kanskje er det julestresset som får meg til å reagere litt vel kraftig. Men vi skal uansett øve på det å være takknemlige. Og vi kan øve oss på å gi. Kanskje det er på tide at vi setter oss ned og lager noen julegaver, slik at frøkna vår får litt forståelsen av at jula ikke bare handler om å få, men også om å gi? Kanskje vi skal finne fram noen gamle klær og leker og gi til veldedighet? Jeg skal i alle fall gjøre mitt for å prøve å snu denne trenden...

Red: Jeg må bare legge til noe, nå når den verste irritasjonen har gitt seg. Denne søndagens adventslys ble tent for håp, et håp for oss med slike meningsløse i-landsproblemet og forhåpentligvis et enda større håp for dem som virkelig sliter...

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.
De står og skinner for seg selv og oss som er til stede.
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.
Inger Hagerup

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.