søndag 16. desember 2012

Prometheus

Prometheus

Noen ganger trenger man fri fra julemaset. Midt i julestria har mannen og jeg tatt oss tida til å se filmen Prometheus av Ridley Scott.
 
Prometheus er en forfilm til Alien-filmene. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har fått med meg disse filmene, jeg så treeren, og det er en del år siden. Men jeg husker litt av historien, og resten har jeg blitt fortalt. I Alien blir et team sendt til å undersøke hvorfor de mistet kontakt med Promethus-skipet som var sendt ut tidligere. Og det er det vi finner ut i denne filmen – hva skjedde med Prometheus?
 
Filmen innledes med at et slags overmenneske drikker en væske(?) som gjør at han forandrer seg på cellenivå (?), det indikeres at nytt liv vokser fra denne skapningen. Deretter hopper vi til Skottland i 2091 hvor et forskerteam finner mystisk maleri i en hule, identisk med mange andre funn i helt forskjellige og gamle samfunn på kloden. De tolker tegnet som en invitasjon til en planet ute i galaksen.

Etter to år i dyp søvn når Prometheus og mannskapet målet, og vi ser igjen dr. Shaw fra forskerteamet, som får hovedrollen i filmen. En menneskelignende robot har tatt seg av skipet og mannskapet under turen. Dette er faktisk 21. desember 2093, og vi får se et glimt av et juletre, så sånn sett kan vi jo kalle dette en julefilm! Hah.
 
 
Teamet finner et bygg, der det skjuler seg store mysterier. I starten strevde jeg litt med å sympatisere med heltene våre, fordi jeg visste at det ville ende i fordervelse og derfor ikke ville investere for mye i dem (det samme problemet har jeg hatt med de første episodene av Star Wars og andre prequels). Men til slutt kunne jeg ikke la være. Noomi Rapace spiller så godt som dr. Shaw, at du ikke kan annet enn å bli engasjert. Filmen har også flere gode scener, ofte med innslag av humor, som gjør karakterene levende og troverdige. Det er faktisk noe jeg husker fra den eneste Aliens-filmen jeg har sett, at den hadde denne fine humoren. Og det engasjerer. Dessuten er temaet unektelig spennende… spørsmålet om menneskets opprinnelse…
 
 
Jeg skulle likevel ønsket meg litt mer fyldig historie og kanskje litt mer interessante karakterer, hvis jeg skal være helt ærlig. Da hadde jeg kanskje også blitt mer engasjert i innledningen av filmen.
 
 
Men jeg nevnte jo det her med at det hele ville ende i fordervelse… og det gjør det jo, på mange måter (det er ingen spoiler, det vet omtrent alle som har sett eller hørt om den første Aliens-filmen). Oppbyggingen til slutten er spennende, og har flere passe store overraskelser underveis. Selv om jeg forventet mange av spenningsmomentene, ble jeg skremt flere ganger. Filmen gir dessuten noen svar på spørsmål man kan sitte med, men absolutt ikke alle svarene! Slutten åpnet for en oppfølger, og det håper jeg virkelig vil komme.
 
Uten Noomi Rapace hadde nok ikke denne filmen vært verdt det.
Alt i alt syns jeg dette var grei underholdning, og en god film. Hvis jeg hadde sett alle Aliens-filmene på forhånd og hadde vært en stor fan, hadde jeg kanskje vært mer entusiastisk. Eller muligens skuffet, det er vanskelig å si. Akkurat nå sitter jeg og har lyst til å se oppfølgeren. Og det er jo et godt tegn. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.