søndag 2. desember 2012

Om søvn og jakten på den store julestemningen

Natt til søndag omtrent kl. 00.30:
 
Søvn må være småbarnsforelderens dop. I formiddag sovnet jeg sammen med Minsten når han sov den første luren sin, og da fikk jeg sove leeenge. Også lenge etter at Minsten hadde våknet og pappaen kom og plukket han opp. Fantastisk. Jeg kunne ha gitt mye for å fått mer søvn! ;)
 
Men jeg kom meg da opp til slutt. Og mens jeg satt der, midt på dagen og glippa med øynene, fikk jeg høre om Tulla, på 5, som hadde vært ute i snøen og akt og lekt med vennene. Hun var visst i mye bedre form nå, selv om hun fortsatt hadde lite matlyst. Og Minsten, på 1 år, begynte å bli klar for dagens andre lur. Dermed fant vi ut at mannen kunne rydde og ordne litt hjemme, mens jeg og ungene gikk oss en tur. Vi pakket på oss vinterklær og stabbet inn til sentrum og Julemarkedet.
 
Det ser ikke ut som mye snø, men det ER snø!  
Vår store misjon var jakten på julestemningen, vi skulle bare kikke oss rundt og kose oss, kanskje finne en gave eller to. Det siste var det nå mest jeg som tenkte på. Men jeg innså fort at jeg bare måtte la dette bli en dag for ungene. Jeg kunne ha gått i timesvis og bare siklet på alle de fine, koselige, julete tingene, men da hadde ungene bare blitt trøtte, sultne og grinete. Så vi startet med det viktigste først, Tulla var sulten (og Minsten sov), så vi tok oss ei pølse i pølseboden. Servicen kunne definitivt vært bedre, men pølser er pølser, så de gikk nå ned. Tror heller vi finner oss en viltpølse neste gang (jeg er en sucker for god service).


Julemarkedet i vinterskrud. Bilde lånt fra Julemarkedets side på Facebook

Tulla øynet raskt hoppeslottene ved markedet, og ville naturligvis hoppe. Jeg dro litt på det, innerst inne var jeg motvillig. Det var jo så mange andre kjekke ting å oppleve på julemarkedet.. Og hva hadde egentlig hoppeslott med julemarked å gjøre? Jeg møtte en annen småbarnsmamma som hadde den samme meningen. "Vi kom hit for å oppleve julemarked som i gamle dager, ikke for å oppleve det samme som de har på hvilket som helst lekeland eller tivoli". Godt poeng, tenkte jeg, og gjorde styrket av dette en avtale med Tulla at hun fikk vente med hoppingen til vi skulle hjem. Merkelig nok, må hun også ha sett poenget, for det gikk problemfritt.
 
Hun hadde heller ingen grunn til å klage. Vi fikk nemlig møte julenissen, som hun fikk en slikkepinne av ("men det er ikke den ekte nissen, mamma, det ser jeg på buksa og skoene!"). Og så gikk vi på juleverksted, der hun startet storproduksjon av julepynt. Hun fikk lage så mye som hun ville for 30 kroner, og det var jo fantastisk.
 
 
Noen av kunstverkene Tulla lagde!
 
Deretter gikk vi en rask runde og kikket på julete ting, før vi fikk med oss dagens siste forestillingen av Astrid Lindgrens jul:


Bilde: Velkommen til Astrid Lindgrens jul i teltet på Julemarked Haugesund gruppene Løvehjertet, Soria Moria og Pinokkio fra Haugesund barne- og ungdomsteater står på scenen
Koselig barneteater på Julemarkedet. Bilde lånt av Julemarkedets side på Facebook.

Tulla syns det var gøy, Minsten elsket helt tydelig alle julesangene, og jeg ble fryktelig rørt av de skjønne ungene og de fine sangene, så tårene trilla... Teltet var helt klart 100 % julestemning, der og da. Anbefales! Da vi kom ut, hadde det begynt å mørkne, og jeg innså endelig at vi ikke kom til å finne noen julegaver i dag.  
 

Juletreet på julemarkedet. Bildet har jeg lånt av Haugesund Avis

Vi rusla litt til, uten at vi brukte for mye tid, Tulla fikk sukkerspinn, og Minsten fikk en pepperkake, og livet generelt var ganske greit.


Godt å varme seg på de koselige bålene rundt omkring.


Til slutt fikk Tulla endelig hoppe i hoppeslottene en god stund (50 spenn - er ikke det litt vel dyrt?) før vi hentet julepyntproduksjonen hun hadde gjort, og kom oss hjem, trøtte og i relativt godt humør, hele gjengen.
 
Hjemme ventet Barne-TV, dvs. "Julekongen", på NRK Super. Veldig greit det at man kan spole tilbake på TV-en, det har berget mange ettermiddager her hjemme. Og "Julekongen" skuffet ikke, må jeg si. Flere morsomme øyeblikk, også for voksne. Passet veldig bra til femåringen vår, hun var akkurat passe stor til å få med seg det meste som foregikk. Og Minsten, vel, han var mest opptatt av middagen. :)
 
Da ungene var vel i seng, og Korslaget kom på dumboksen, begynte jeg endelig å finne fram resten av adventspynten. Hele dagen hadde jeg kost meg med familien, og kjent noen herlige glimt av den gode julestemningen. Og der og da, i fred og ro framfor TV-en, når jeg minst ventet det, slo den til for fullt. Jammen skulle det bli jul i år også, kjente jeg. Og jeg kjente det i hele kroppen.
 
Og nå. Nå er det for lengst på tide å sove. Jeg glemmer så lett at jeg trenger det, men jeg kommer til å huske det i morgen tidlig... ;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.