fredag 28. desember 2012

Julefilmer

Jul blir ikke jul uten en god dose julestemning fra julete filmer. Derfor må jeg bare liste opp noen av de julefilmene som betyr noe for meg. Interessant nok havner bare fire filmer på lista over gode julefilmer, men så er det også mange julefilmer jeg må se, selv om de ikke er de beste filmene jeg har sett, dessuten er det også en god del julefilmer jeg ennå ikke har sett. Derfor har jeg også laget tre lister:



Gode julefilmer jeg har sett:

Juleoratoriet (1996). Solveig har et ønske om å oppføre Bachs Juleoratoriet i den lille byen Sunne, men en dag omkommer hun og etterlater mann og sønn i dyp sorg og fortvilelse. Historien skildrer tre generasjoner i deres søken etter å finne trøst og hvile, kjærlighet og glede. Filmen er basert på Göran Tunströms roman. 
 
Juleoratoriet handler stort sett om kjærlighet, glede og lidenskap, men også om sorg og smerte. Filmen forteller om samhold mellom generasjoner og at vi påvirkes hele tiden av samfunnet og menneskene rundt oss. Historien er vakkert fortalt og skuespillet er gjennomført godt. Jeg elsker denne filmen. Jeg har bare sett den et par ganger, men den er nydelig. Og musikken får i alle fall meg til å grå..hå..hå...te. Det er så vakkert!
 
Love Actually (2003). Når det er snakk om jul og film, kan jeg bare ikke komme utenom denne moderne juleklassikeren. Filmen vever en mengde kjærlighetshistorier sammen, og en mengde figurer lenker historiene til hverandre.
 
Sånn sett ligner den kanskje flere andre romantiske komedier, men denne har likevel noe helt spesielt, syns jeg. Kanskje det er det at den har samlet et helt kobbel av gode skuespillere, som presterer gjennomført godt, alle sammen. Til og med Hugh Grant, som jeg har høyt i halsen, gjør en trivelig jobb. Emma Thompson er rett og slett fantastisk. Replikkene er kvikke og godt skrevet, nesten for godt. Dessuten har jeg virkelig sansen for måten historiene tvinnes sammen på. Dette er julekos fra ende til annen!

The Nightmare Before Christmas (1993). Jack Skellington, kongen av Halloweentown, er lei av ensformigheten og ønsker noe nytt, og så er han heldig og dumper over Christmastown. Han kidnapper julenissen og prøver å ta over julen, på en noe utradisjonell måte. Men alt ordner seg til slutt, og Jack får tilbake den gamle gleden man finner i å skremme folk halvt ihjel. Filmen er vakkert gjennomført, og jeg elsker den dystre stemningen som gjennomsyrer den. Selve slutten er litt banal i mine øyne, men sånn må det kanskje være i en vaskeekte (om uvanlig mørk) Disneyfilm.
 
Rare Exports: A Christmas Tale (2010). Det er like før jul og en "arkeologisk" utgraving har nettopp avdekket den virkelige Julenissen. Mens alle barna i bygda forsvinner på mystisk vis, går et mytologisk vesen i rovdyrfella på gården til unge Pietari og hans far Rauno. De forsøker etter hvert å selge det de tror er Julenissen, til lederen av det multinasjonale selskapet som har sponset utgravingen. Det som så følger er et vilt humoristisk mareritt - en utrolig bisarr og underholdene filmfortelling.
 
Dette er ikke en vanlig feelgood-julefilm, men det er definitivt en av de beste jeg har sett, spekket med spenning og humor. Det er rett og slett en fantastisk julefilm - jeg storkoste meg tvers igjennom den! Anbefales på det sterkeste.
 

Filmer jeg "må se" når det er jul (ikke nødvendigvis fordi de er gode):

Reisen til julestjernen (1976). Filmen er kjent for de fleste, siden den går på NRK til samme tid hver jul, og for meg er denne filmen ren uskyld, juleglede og nostalgi. Dessuten har vi noen strålende øyeblikk med hoffnarren og tjenestepiken... episk. Det er ikke alltid jeg får sett hele filmen på en gang, men noe mangler hvis jeg ikke får sett deler av den på julaften.

Tre Nøtter til Askepott (1973). Jeg vil tro at de fleste kjenner innholdet i denne historien om Askepott som får tre ønsker og til slutt vinner prinsen sin. Jeg har ingenting nytt å si, annet enn at jeg innerst inne har litt sympati med den "slemme" stesøsteren, som tydeligvis sliter med kraftig konfliktvegring og et snev dårlig oppdragelse. Tenk om hun og Askepott kunne ha blitt venner i stedet! Og så liker jeg forresten småkjeklingen mellom kongen og dronningen. Det er ingen tvil om at dronningen har sitt å si i det ekteskapet. Uansett. Filmen er naturligvis preget av at den er filmet for snart førti år siden, men Askepott er vakker og smart, prinsen er vakker og litt dum, historien er udødelig, og jeg må se filmen, jul etter jul.
 
Bilde fra filmen Christmas witht the Kranks (2004). Julekomedie basert på boka "O jul med din glede" av John Grisham. Luther og Nora Krang er leie av kjas og mas før jul. De bestemmer seg for å kutte ut julefeiringen, og vil heller dra på ferie til Karibien. Det viser seg at det ikke blir så lett å komme seg unna, og beslutningen får uante konsekvenser.
 
Boka er både morsom og underholdende, men jeg må vel innrømme at filmen kanskje er litt vel lettvint og klisjefylt. Likevel vil jeg gjerne se den. År etter år.   
 
Kate Winslet (The Holiday (2006). Feelgoodfilm med Jude Law, Cameron Diaz, Kate Winslet og Jack Black. To kvinner, en London-journalist og en film-PR-spesialist i Los Angeles, har bare ett - til gjengjeld: felles - problem: De fikser ikke sine kjærestehistorier. Oppunder jul går det riktig galt med begge to. I sin fortvilelse søker de feriemuligheter, og møtes på Internett for å bytte hus i et par uker. London-journalisten drar til Los Angeles og møter en sjarmerende filmkomponist. LA-dama til et småhustrig landsby-England utenfor London, der hun møter journalistens vakre bror. Dette blir det romantikk av, selvfølgelig.

Jeg har sansen for Jack Black, men i denne filmen er det nok ikke han som imponerer. Faktisk er det vel ingen av skuespillerne som egentlig imponerer. Skal man være helt ærlig, er filmen litt for kalkulert, og litt for forutsigelig. Men. Det er romantisk underholdning, og det er en skjønn historie, og jeg liker å se den når det er jul.
 

Hjelp, det er juleferie
Hjelp, det er juleferie (1989). Denne ender jeg opp med å se fordi mannen absolutt må se den. Egentlig er dette litt vel mye slapstick-humor for min smak. Men etter å ha sett den sammen med mannen noen ganger, må jeg innrømme at den har noen morsomme øyeblikk.
 
Det er jul og familien Griswold har startet forberedelsene til en formidabel julefeiring. Griswold tenker stort i julen og graver opp (!) det største treet og inviterer alle i slektninger til en storstilt julefeiring der man ikke sparer på noe. Og når julen skal feires så må det også pyntes og det skal gjøres med utrolig mange lys utendørs i overdådig amerikansk stil. Men ting går ikke alltid som planlagt for Clark, Ellen og de to barna deres.
 
Det er mye humor bakt inn i filmen med varierende grad av suksess. Det blir mye slapstickhumor ut av at den uheldige faren Clark Griswold skal forsøke å være handy. Poengene er plumpe og passer nok best som familieunderholdning. Dette er langt unna de beste filmene i sjangeren, men er litt småmorsom til tider. Grunnen til at vi ser denne filmen hvert år, er nok mer tradisjon enn noe annet. Ja, og så har jo mannen min sansen for slapstick.

Filmer jeg har lyst til å se:


Film: Hjem til jul
Hjem til jul (2010): Film basert på Levi Henriksens to samlinger med julefortellinger, "Bare mjuke pakker under treet" (2005) og "Alt det som lå meg på hjertet" (2009). Bøkene har jeg skrevet om her. I filmen blir visst de ulike fortellingene fra det lille stedet Skogli flettet sammen til en helhet. Hjem til jul har fått fantastiske kritikker, og det er jo ofte et godt tegn. Jeg elsker dessuten bøkene, og MÅ bare få sett denne filmen snart. Nå fant jeg forresten nettopp filmen her, tilgjengelig til den 8. januar, så da kan det bli virkelighet! Hurra!
 
Reisen til julestjernen (2012). Denne skal jeg se. I morgen, faktisk. Og jeg gleder meg! Heldigvis kan jeg ta med meg Tulla på 5 år som "unnskyldning" for å se en barnefilm. Jeg prøver å ikke skru opp forventningene for mye, da. Det skal i alle fall bli hyggelig!
 
Polarekspressen (2004). Animasjon. Jeg har hørt så mange skryte av denne filmen, at jeg bare må se den. Dette er beskrevet som en forrykende togferd mot Nordpolen gjennom julenatten.. og det må jo bare oppleves, selv om filmen allerede er noen år gammel nå.

Bad Santa (2003). To svindlere reiser rundt forkledd som selveste julenissen og hans snille medhjelper alven. I stede for å spre juleglede er de konstant fulle, bannende og skrupuløse. De raner alle kjøpesentrene de kommer over.

Historien om julenissen (2007). Her får vi legenden om julenissen, omtrent som vi kjenner den fra før. Lille Nikolas mister familien sin i en tragisk ulykke en stormfylt vinterkveld. Resten av beboerne i landsbyen er folk av små kår, så de bestemmer seg for å ta seg av Nikolas på rundgang. Når ett har gått, må Nikolas bytte hjem. Det går greit i flere år, for han er varmt velkommen og blir en del av familien hvor enn han er. Som takk for gjestfriheten, lager Nikolas gaver til barna i vertsfamilien, og med årene blir det mange barn å gi gaver til. Nikolas blir lærling for snekkeren Iisakki, en grinebiter og einstøing som driver Nikolas hardt i faget. Gutten har store evner, og Iisakki tiner etter hvert og blir glad i gutten. Men han forbyr Nikolas å fortsette tradisjonen med å lage julegaver til barna i landsbyen, og tradisjonen står i fare for å bli borte. Da kan heller ikke selveste julenissen bli til.

 
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.