søndag 30. desember 2012

Hjem til jul (2010) - Sånn skal julefilmer gjøres!


Trond Fausa Aurvåg i Hjem til jul
En desperat julenisse
Jeg har nettopp sett den beste julefilmen jeg noen gang har sett, og jeg har fått julestemning i bøtter og lass, men helt uten søtladent julekliss. "Hjem til jul" ble vist TV den 18. og 25. desember i år, men jeg klarte å gå glipp av det. Heldigvis har NRK lagt ut filmen på nett-TV, så den er tilgjengelig til den 8. januar. Og i dag fikk jeg endelig sett den!
"Hjem til jul" er norsk drama fra 2010, av Bent Hamer. Den er basert på novellesamlingen 'Bare mjuke pakker under treet' av Levi Henriksen. Jeg har lest boka for en god stund siden, og helt siden jeg fant ut at den var filmatisert, har jeg lengtet etter å få se den. Filmen handler om den vesle skogsbygda Skogli, på selveste julaften, der noen fortsatt er på vei hjem.

Reidar Sørensen og Ingunn Beate Øyen i Hjem til jul
Gamle venner kan møtes på underlig vis
Og det er det det filmen handler om. Det at jula er tid for familie, samhold og gjenforening. Tid for å komme hjem. Men det er ikke søtladen familieidyll vi får se, det er poetisk.. realisme, hvis jeg kan bruke det begrepet her. Etter en innledning fra krigen i det tidligere Jugoslavia foregår handlingen på julaften, fra om ettermiddagen til om natten. Flere enkelthistorier som i en viss grad griper inn i hverandre fortelles samtidig.
Vi møter den tafatte legen som nok et år prioriterer nattevakta framfor å tilbringe dagen med kona, småbarnsfaren som nektes å være sammen med barna sine, og som går drastisk til verks for å få tilgang til ungene sine, flykningeparet som venter barn og som ikke har noe sted å gjøre av seg, den middelaldrende elskerinnen som ikke skjønner at hun er blitt løyet for før elskeren igjen er på vei hjem til kone og barn, gutten som heller vil se på stjernene med ei jente i stedet for å gå hjem til familien, den alkoholiserte, gjennomfrosne tiggeren som vil hjem til jul, og den eldre, stillferdige mannen som sliter seg ut ved å hale ned et stort møbel fra andre etasje.
Interiør, scene og skuespill sier ganske mye om disse to
Flyktige møter og overraskende løsninger blandes med tragedie og humor når noen av historiene krysser hverandre. Jeg var på forhånd spent på hvordan det ville fungere med alle de ulike karakterene, og om vi ville bli kjent med dem på en eller annen måte. Jeg må si at Bent Hamer klarer å beskrive karakterene med bilder, scener og stemninger, det Levi Henriksen så fint beskriver med ord i bøkene sine, og jeg hadde ingen problemer med å kjenne igjen karakterene. Miljø og interiør er i stor grad med på å beskrive karakterene, i tillegg til det de sier og gjør. Det er ingen tvil om at dette er en smart film, og velregissert. Stemningen er nedtonet, både handlingen og dialogen er sparsom, men det gir rom for mye godt skuespill. Avslutningen er vakker, noen vil kanskje si at den er for vakker, spesielt siden Maria Mena synger "Home for Christmas", men jeg fikk i alle fall julestemning i bøtter og lass, og syns den var helt fantastisk.

Budskapet i filmen ligger ikke helt oppe i dagen, men jeg syns jeg så mening i alle fortellingene som ble fortalt. Kanskje er det lettere å se meningen i alle de små historiene når man har lest novellene filmen baserer seg på, men jeg tror det bør være forståelig også uten å ha gjort det. Når det gjelder budskapet i filmen som helhet, vel, da må det vel handle om menneskets behov for å komme hjem? Det er kanskje er derfor vi alle er så opptatt av jula, det at vi har dette ønsket om å komme hjem. Føle nærhet, fellesskap og samhold. Det er bare det at det betyr så forskjellig for hver enkelt av oss.
Ja, og så handler det nok om det å bryte ut av det kjente og vante, også. Ungdommen bryter ut av julefeiringen hjemme, legen bryter ut av tiltaksløsheten, småbarnsfaren bryter ut av maktesløsheten, tiggeren retter endelig nesa hjemover igjen.
Når du bærer tungt, kan det også være slik at du bryter ut av det kjente og vante
Jeg elsker denne filmen. Og den passet egentlig perfekt til denne jula der hele familien fikk omgangssyke, eldstejenta fikk raseriutbrudd før julemiddagen og nektet å gå rundt juletreet, minstemann rev ned juletreet og knuste den gamle kula jeg har spart på siden jeg var liten, og mannen fikk influensa og rett før nyttårsaften. Det er som ei jul med bare mye pakker under treet, ingenting ble som det skulle...
En ting er sikkert, "Hjem til jul" gav meg julestemning, men den fikk meg også til å tenke. Og det er et godt skussmål. Hvis du er like treig som jeg er, og ikke har fått med deg denne filmen før, vil jeg anbefale den på det sterkeste. Og hvis du har sett den før, vel da vet du vel at du gjerne kan se den om igjen. 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.