fredag 28. desember 2012

Heldigvis er ikke jula over ennå

Denne jula ble ikke helt som planlagt. Den ble bra på mange måter, ingen tvil om det, men bare ikke helt som planlagt. Den største "kjeppen i hjulene" var nok omgangssyken, som for alvor gikk på omgang i familien (slik navnet tilsier). Den såkalte dommedag den 21. desember kom og gikk, selv om jeg flere ganger følte at "enden" var nær, hehehe....
Huff, nei, det var kraftige saker! Jeg ble syk den 20. desember og er faktisk ikke helt god i magen ennå...
Derfor sier det seg jo selv at ting ikke helt ble som vi hadde tenkt. Vi hadde tenkt å komme hjem til foreldrene mine i god tid før jul og hjelpe til i førjulsstria, fryde oss med å leke og tulle ute i snøen med ungene, og kose oss med de siste julegaveinnkjøpene. Vi hadde til og med tenkt å besøke to vennepar med barn. I stedet måtte vi omfavne doskåla og ligge langflate i dagesvis, kjempe for å ha et minimum av overskudd til ungene, og forsøke å skramle sammen nok julepynt, julemat og julestemning til at det begynte å ligne på jul før jula ringte inn. Da jeg leita etter julegave til mannen på lille julaften, ble det den mest fantasiløse gaven i historien. Men det ble i alle fall en gave, jeg kan trøste meg med det.
Og på julaften... Formiddagen gikk for så vidt greit nok med Reisen til Julestjernen, Tre Nøtter til Askepott osv. osv. Men så fikk Tulla på 5 år raseriutbrudd da hun måtte få på seg strømpebukse, og smakte knapt nok på julemiddagen, og minstemann sov for lite, og ble trøtt og grinete. Da vi skulle gå rundt juletreet, ville ikke Tulla være med, og så brast niesa vår i gråt fordi hun savna mora si. Det var rett og slett håpløst! Vi måtte nesten le, alt skar seg jo! Heldigvis ville Tulla være med mormora og lillebroren en ekstra runde rundt treet etterpå, da. Og da vi fant fram pakkene, var naturligvis kvelden redda. Vi koste oss med pakker, klemmer, kaffe og gode kaker, og det var endelig jul.
Første juledag fikk jeg nesten ikke med meg at ungene satt og slappet av med julestrømpene i nye julerøde pysjamaser, for jeg var nærmest i koma av utmattelse og trøtthet. Men vi hadde julebrunsj som vi pleier hvert år, bare med litt færre typer mat. Og en smule mindre apetitt enn vanlig. Ettermiddagen og kvelden var ganske rolig, som forventet når ungene hadde mer enn nok med å se på de nye lekene.
Andre juledag var hjemreisedag, som gikk så bra som man kan forvente når man har trøtte og grinete unger. Men vi kom oss endelig hjem, hjem til vårt julepyntede hus, og det var godt.
Heldigvis er ikke jula over ennå. I morgen skal jeg på jobb noen timer, men etterpå er det nyttårshelg og vi kan kanskje klare å lete fram et uns av juleglede før årets jul er over på riktig. Jeg tror denne jula har en lærdom å lære meg: Ting går ikke alltid som man vil, men er det så farlig? Noen ganger er det kanskje best å lene seg litt tilbake og bare la livet ta over. Og, som sagt, det er ikke over ennå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.