mandag 3. desember 2012

Feminist og stolt av det


Jeg har visst nevnt det før, at jeg har en indre rødstrømpe som slipper ut litt damp i ny og ne. Denne feministiske delen av meg fryder seg litt når det nå diskuteres og debatteres om feminismen i media. Ikke fordi jeg er så glad over uenigheten, men fordi jeg syns feminismen og kjønnsspørsmål fortjener mer plass i nyhetsbildet. Vi har det godt på mange måter her i landet, men likestilt er vi ikke, og om samfunnet er "feminisert", så er det på bare noen områder. Vi trenger fortsatt å snakke om dette. Igjen og igjen.

Det er en ting jeg har tenkt på i den siste tida. Det har jo vært en debatt om denne lengselen mot husmorrollen, som ifølge noen er enorm, ifølge andre er en myte. Er det sånn at vi damer lengter etter å være hjemme med ungene og bake cupcakes, eller lengter vi etter jobb og karrieremuligheter? 

Hvis jeg skal kjenne etter personlig, og det passer jo godt, siden jeg nettopp har avsluttet mammapermen, vil jeg si at jeg kjenner en splittelse i dette spørsmålet. Jeg lengter tilbake til jobb, og lengter tilbake til mammapermen på samme tid. Jeg kjenner at hjernen min trenger å begynne å arbeide med mer enn bleieskift og babykos, samtidig som jeg kjenner - og har en del kunnskap om - at babyen min hadde hatt godt av å være hjemme hos trygge mamma og pappa en god stund til før barnehagestarten (han begynte nå i november og fyller først 1 år i jula). Jeg føler at jeg får gjort altfor lite på jobb, på grunn av ammetid og barnesykdommer og sykedager og planleggingsdager, og jeg føler at jeg får gjort for lite hjemme, fordi dagene er så lange. Jeg føler at jeg ikke strekker til på jobb, og jeg føler at jeg ikke strekker til hjemme.

HUSMORMYTEN: Under overskriften «Ekte kvinner baker ikke cupcakes. De spiser dem på vei til jobb.», skrev politisk redaktør i Dagbladet, Marie Simonsen, at det er en myte at norske kvinner helst vil tilbake til husmorrollen. Fakta viser det motsatte, men debatten går i stampe på grunn av såre, personlige reaksjoner, mener Charlotte Myrbråten.
 Foto: Håkon Eikesdal
Cupcakes. Har lånt bildet, du finner kilden når du trykker på det!
Men. Hvis jeg hadde spurt mannen min, er jeg ganske sikker på at han hadde sagt at han opplever at han har god samvittighet både i forhold til ungene og hjemmet, og i forhold til arbeidet. Og det er da jeg blir nysgjerrig. Er det fordi vi har to forskjellige personligheter, eller er det på grunn av kjønn? Er det fordi jeg har medfødte komplekser og dårlig samvittighet, eller er det fordi jeg har blitt påvirket av helt utdaterte bilder av kvinnerollen og morsrollen? Jeg har ikke noe godt svar på det.

Maren Østbø har en interessant tanke, da, som hun skrev tidligere i vinter: "Slik jeg ser det, har menn av i dag inngått en slags usynlig allianse med de hjemmeværende mødrene, hvor de fyller hver sin rolle i motarbeidelsen av likestillingen". Jeg tror jammen hun har et poeng. Det er naturligvis ingen bevisst, målrettet allianse, men kanskje en ubevisst en.

Nå håper jeg virkelig at mine egne, hjemlige førjulspuslerier ikke blir sett på som forherligelse av den gode, gamle kvinnerollen! :) Jeg liker å lage ting, det har jeg alltid gjort, og jeg liker å forberede jula, og jeg har alltid funnet tid til det, jobb eller ikke. Dermed har det bare blitt naturlig at jeg har fått rollen som den store julefantasten i hjemmet vårt. For det er jo jeg som er det. Mannen syns det er greit med jula, men han ser ikke poenget med å lage så mye styr ut av det. Uten meg hadde det fortsatt blitt jul, det hadde bare blitt færre juleverksted og mindre julepynt i huset...

Nei, vi trenger fortsatt likestillingen. Og om den er humørløs eller ikke, det bryr meg ikke så mye. Jeg blir bare så trist når jeg hører unge jenter si at likestillingen har godt for langt, og at de heller vil være hjemme med hus og barn, så kan mannen jobbe. Jeg kan forstå ønsket med å være hjemme med ungene, det har jeg kjent på selv, men jeg syns likevel det føles som om likestillingen går flere skritt tilbake. Jeg hadde kanskje ikke reagert like kraftig, hvis jeg også iblant hørte om menn som ønsket å være hjemme med barna, så kunne konene jobbe. Men det gjør jeg jo ikke.

Når vi lever sammen, må vi jo kunne jobbe sammen, må vi ikke?
Jeg blir forresten også litt trist når jeg hører argumenteter om at vi kvinner ikke burde kreve at mannen gjorde husarbeid, når han gjør sånne ting som å måke snø, klippe plen og skifte olje på bilen. Okei, bil har jeg ikke peiling på (jeg har ikke tatt lappen), men jeg har forstått at oljen ikke skiftes daglig eller ukentlig, akkurat. Og hvis mannen min tar gressplenen oftere enn meg, så kan jeg kontre med at jeg måker oftere snø enn han gjør. Okei, jeg skal innrømme at jeg har latt mannen ta seg av å skru opp visse ting, sånn som trappegrinda, og han får ofte ansvaret for å henge opp julestjernene i vinduet, men det er fordi han er hakket mer praktisk anlagt enn meg, og ikke fordi det er  "mannfolkarbeid". Jeg forventer at begge skal bidra omtrent like mye - inne som ute - og syns det er tragisk hvis menn rundt omkring slipper unna med et oljeskift i ny og ne mens kvinnene tar seg av husvask, klesvask, matlaging, oppvask, bleieskift og alt annet som daglig skal på plass i et hjem..

Nå før jul er det så lett å bli stresset av alt man bør og skal. Jeg har et råd jeg skal gi til både meg selv og andre kvinner jeg kjenner: La nå endelig ikke et forvrengt kvinnebilde gjøre at stresset blir enda verre enn det er. Jula trenger ikke å bli perfekt. Du trenger ikke å være perfekt. Du trenger ikke å bake flere kakesorter, men hvis du vil steke noen pepperkaker med ungene, kan du jo så klart gjøre det! Du trenger ikke vaske huset fra kjeller til loft, det kan du få mannen til å gjøre! :) Du trenger ikke å fylle huset med julepynt, du kan like gjerne henge opp det ungene lager i barnehagen eller på skolen. Stress ned, kos deg med det uperfekte, og jeg er ganske sikker på at du kjenner den gode julefølelsen (den følelsen jeg kjente forleden da jeg kom hjem og mannen hadde rydda på kjøkkenet, men vi hadde glemt å vaske gulvet, og ungene sov søtt, og det spilte fin musikk på radioen, og jeg fant fram adventspynten fra ifjor, den følelsen).  

Sånn er det. Jeg har en følelse av at jeg kommer til å slippe ut feministen i meg jevnlig fram til jul, jeg er feminist, og stolt av det. ;) Ha ei god og likestilt førjulstid!





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jeg blir veldig glad om du legger igjen en melding til meg, og jeg svarer alle.

Dersom du ikke har blogg, kan du helt fint kommentere som Anonym.